I dag er det allerede ett år siden nasjonen vår var vitne til det verste terrorangrepet i norsk historie. I dag vil jeg sende gode tanker og klemmer til alle de pårørende, til alle ofrene og til hele landet. Måten folk har stilt opp for hverandre på i tiden etter, har vært helt unik, og har fått meg til å virkelig innse hvor heldige vi er som bor i Norge. Jeg husker hvor overveldet jeg ble da vi gikk i rosetog i fjor, et tog som aldri ble noe av, fordi det var for mange mennesker til at vi kunne gå som planlagt. I stedet ble toget til et folkehav av roser.
Sitatet til Helle Gannestad er så flott, og så riktig.
Hver og en som har gått bort må aldri bli glemt, og vi må ikke ta livet for gitt. Vi må leve hver dag, og være takknemlige for at vi får være her. Jeg tror dèt er viktig å ha i tankene hver gang vi føler at dette er totalt meningsløst. Hver gang vi føler sinne fordi vi har mistet noen vi elsker.
<3
RIP <3 fint skrevet av deg og Helle.
Veldig fint skrevet. Tankene i dag går til alle pårørende. <3
Takk for gode ord, Caroline. Klem fra Hildur, storesøster til Andrine som ble drept på Utøya.
<3
<3
<3
<3
<3
<3
<3
<3
Hei, og alle gode ønsker for denne dagen, som alltid vil bli en spesiell dag for Norge!!
Jeg leser uhyre sjeldent Dagbladet, og jeg kjøpte heller ikke Dagbladet den dagen de skrev en artikkel med et diger sleivspark til deg som blogger. Men, jeg fikk jo med meg debatten her. Har sett på Madammen at de henviser til at Finn Skårderud har kritisert bloggsfæren for å skape idyll, grønne skoger og rosa skyer, og – dersom det er Finn Skårderud som er kilden til Dagbladet, da vil jeg utfordre deg til å ta kontakt med ham, Caroline!! Han er jo suveren!!! Han har publisert såååå mange gode artikler, og det hadde vært uhyre interessant å sett hva som hadde kommet ut av en samtale mellom dere to, UTEN Dagbladet som mellomledd, ho ho!!
Enig med Ida. Det hadde vært spennende :)
Veldig fint at du tar opp 22juli. Caroline!:)
Mitt lille land <3
<3<3<3
Hello C, my norvegian isn’t that good yet so I have to ask you in englsh. I really like your coffeetable, the one in your living room, could you please tell me where did you find it? Thank you.
Do you mean the one between the two couches, the one between our coffee chairs, or the dining table? :p
Hug!
I mean the butler table style which is between the two marvelous “chairs” . I saw there is a vase of orchids on it if that could help ;) I promise soon I’ll be able to write to you in norvegian!
AH, that one :D It’s from Skeidar :D
Hugs :)
Vakre ord! Det er helt utrolig at det allerede har gått ett år, jeg tror de fleste av oss husker det som om det var i går…
Virkelig vakkert skrevet, Caroline..
♥ Lizbethosnes.com -Behind the scenes. Min hverdag med mine interesser, og den psykiske lidelsen Anorexia Nervosa. Lizbethosnes.com
<3
<3!
<3
<3
<3
<3
Flott gjort av deg som toppblogger (og viktig) å markere denne ettårsdagen for det grusomme som skjedde 22.juli i fjor. Flotte ord:-)
<3
<3
fine ord <3
tankene går til alle som mistet sine <3
nydelig bilde!
Tankene går til alle de som har mistet sine <3
Dette er en spesiell dag for alle i Norge, og noen av oss ble mer berørt enn andre, så derfor så fint at du Caroline har fokus nettopp på 22 juli. Mine tanker går til de pårørte og alle andre i Norge. <3 Mitt lille land <3
<3
<3 <3
Fint at du tar opp 22. juli, en dato alle i Norge aldri vil glemme. Tanker går til de pårørende og skadde etter terror angrepet!<3
Utrolig vakkert skrevet! <3
Tanker fra Danmark <3
<3
Hvilken app brukte du for å redigere dette bildet?
Jeg har bare lagt på tekst i photoshop, ingen redigering :)
- C
<3
Hei Caroline. Jeg liker bloggen din og har fulgt deg en stund. Du skriver veldig mye bra, og det er kjempeflott at du skriver litt om 22.juli.
Likevel vil jeg påpeke en ting. Du skriver det verste terrorangrepet i Norsk historie. Dette stemmer vel strengtalt ikke. Selv om begrepet terror først ble introdusert med 11.september, så vil jeg påstå at 2.verdenskrig også var et terrorangrep på Norge. Vårt lille land.
Jeg kjente flere som var på Utøya, og ikke alle jeg kjente kom tilbake derfra. Og jeg synes det er flott at vi står sammen og maner om mer samhold og mer demokrati. Likevel synes jeg det er skummelt at vi nå over 60år etter 2.verdenskrig brøt ut så og si har glemt hva det gjorde med landet vårt. En hel landsdel ble tent på (Finnmark), uskyldige mennesker ble sendt til Auschwitz, noen overlevde andre ikke.
Mitt poeng er at vi må ikke glemme 22.juli, men vi må heller ikke glemme den lange historien landet vårt bærer med seg. Jeg synes derfor det er skremmende at 22.juli blir omtalt som det verste terrorangrepet i Norsk historie.
Selvsagt synes jeg hendelsene i fjor sommer er fryktelige og jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg hvordan det var eller hvordan de har det nå, så jeg ønsker ikke å bagatellisere det som skjedde.
Jeg ønsker bare at vi aldri må glemme, verken 22.juli eller andre grusomme handlinger i Norges historie.
For meg, og helt sikkert mange andre, er det naturlig å skille mellom krig og terror. Ingen glemmer 2.verdenskrig selv om man kaller 22.juli det verste terrorangrepet i historien.
- C
Selvfølgelig er det forskjell på handlinger i og utenfor krigstid. 2. verdenskrig var selvfølgelig ikke et terrorangrep, og begrepet terror ble såvisst ikke introdusert etter 11. september. Om man skal advare mot historieløshet hjelper det godt på å ha en brøkdels peiling på historien.
Cool!
Nice!